CORDATA

Fra september 2022 til september 2023 har jeg vært tre ganger i Ålesund. Her kommer en liste over steder hvor jeg har sett dere for meg, enten fordi jeg kom forbi tilfeldig eller var der over tid. Som spøkelser fra framtida var dere der og så på landskapet og lyttet til CORDATA. Derfor bestemte jeg meg for å gi dere min samling av steder der jeg skulle ønsket at dere var. Dere kan ta det som et forslag til lytting eller som en enkel fortelling. Dere kan, som med alle gaver, gjøre hva dere vil med den.

Aksla utsiktsterrasse (Parkgata 11, 6003 Ålesund)

– det var vind den første dagen. Håret bustet seg til og kroppene måtte lene seg mot vinden. Jeg så på havet og landskapet og kjente øynene svi. Her tenkte jeg på onkel F som forlot flatlandet og reiste for å bo på en øy. Onkel F var den første som bar meg i armene til toppen av et fjell og viste meg hva en utsikt er. Den dagen i Ålesund skulle jeg ønske at jeg var sammen med ham og at vi så det samme.

De varme benkene (ved siden av Fish and Chips. "Probably the best in the world!" Lorkenestorget, 6002 Ålesund)

– sannheten er at jeg aldri prøvde dem. Jeg forlot aldri rullestolen for å sette meg på benken. Men jeg har sett folk gjøre det. L og G og S og ukjente personer. Og hver gang kunne jeg se at kroppene deres ga etter. Og jeg tenkte at det må være deilig å se ut over landskapet mens kroppen smelter.

Trankokeriet Antikk (Molovegen 16B, 6004 Ålesund)

– det var kaldt, vi var slitne og denne kvelden skulle et fly frakte oss tilbake til Italia. Som den siste tingen å gjøre i Ålesund før avreisen, hadde L tatt oss med hit for å ta en kaffe. To måker ved vinduet. Stillheten, dyp, lang. Vi som snakket lavt. Tiden som fløt ut. Flyet langt av sted, veldig langt. Illusjonen om at der, på dette stedet, skulle vi aldri dø.

Strand ved Atlanterhavsparken (Badestrand, Tuenesvegen 71, 6006 Ålesund)

– jeg husker den dekket av snø, stranden og havet. Snø på havet, for en som ikke er herfra, er noe helt uforklarlig. Jeg husker at jeg tenkte at stillheten hadde noe fysisk ved seg, den hadde også noe med kroppen å gjøre. Sammen med L tenkte vi at «det ville være fint å høre det her …."

Hurtigrutekaia (på motsatt side av fyret. Skansekaia 1, 6002 Ålesund)

– Den lyse sommernatten der. Første gang i Ålesund med S og G. Vi klarte ikke å stoppe opp selv om vi var slitne, vi klarte ikke å slutte å bevege oss. Vi er kommet hit og har sett alt dette lyset. Vi tenkte at vi som er fra Middelhavet ikke har de riktige ordene for å formidle et slikt lys. Vi som lever av sterke farger, gjenoppdager mildere nyanser her.

Toalett (Sjømannsvegen 1B, 6008 Ålesund)

– S sa «la oss finne havet" og så gikk vi i retning vannet. Så ropte noen et eller annet på norsk, og en frisbee streifet oss. Der, i samme øyeblikk, åpnet fjorden seg foran oss og jeg tenkte at dette, i fremtidens minner, vil bli mitt hemmelige sted i Ålesund. Et sted som ingen hadde vist oss, et sted vi hadde funnet selv. «Når du har et hemmelig sted i en by," tenkte jeg, «er byen blitt et hjem".

HVORDAN

Dette postkortet er sendt dere fra en italiensk kvinne som reiser, men som det ikke var gitt at skulle reise. Postkortet er blitt til for dem som ikke kan krysse alle landskap, alle grenser, alle kontinenter. For dem som ikke kan bevege seg i alle retninger.

Men også for dem som kan gjøre det, men ønsker å ikke la noen bli igjen.

Dette postkortet er del av et første taulag – en CORDATA – igangsatt i 2021 i Italia under nedstengingen. I fjellklatring er et taulag betegnelsen for et sikkerhetsopplegg som gjør det mulig å klatre i gruppe. Deltakerne er bundet sammen, den ene til den andre, og sammen krysser de landskapet, kommer seg opp til en topp og deretter ned igjen.

Dette postkortet iverksetter et nytt taulag, ment for Ålesund og øyriket. Dette postkortet kan du ta, det er til deg.

QR-koden på baksiden tar deg med for å høre stemmen til en kvinne fra Harøya som har grepet ord fra en italiensk kvinne og uttaler dem på norsk.

Om du tar postkortet blir du med i taulaget.
Men for å lytte til det, er det noen regler.
1 – Velg et tidspunkt, om dagen eller om natten, som passer for deg.
2 – Velg hva du skal se på mens du lytter. Det kan være utsikten fra vinduet eller et sted i verden å dra til på sykkel. Det kan være taket hjemme sett fra gulvet. Det kan være landskapet som farer forbi togvinduet.
3 – Pass på å ha omtrent en halvtime til å lytte og at du ikke blir forstyrret.

Om du vil, når du er ferdig, kan du sende postkortet til noen du gjerne skulle hatt hos deg mens du så på utsikten. Eller en du tenker på. Eller en som har en hemmelig plass i deg. En som dere er kjent med … eller …

Lytt vel, C

Chiara Bersanis prosjekt Cordata er en lydvandring. Ved å komme innom festivalkontoret på Arbeideren Kulturhus vil du kunne finne postkortet fra Chiara med en nedlastbar lydfil.  Her kan du lese mer om Chiaras forslag til hvor og hvordan du kan høre lydvandringen.